Per dags dato er disse de mest aktuelle DNA-testene for Australian Shepherd: 

CEA er en vanlig øye lidelse forårsaket av unormalt funnet i lag av vev under netthinnen av en hund øye. Hovedsak, skjer det når et lag av øyet vev på baksiden av de øyet under netthinnen kalt ‘choroid “ikke klarer å utvikle seg normalt, dette choroid unormalt er referert til som koroidal Hypoplasia. Ifølge øyeleger, vises en underutviklet choroid blek og så gjennomsiktig at blodårene i disse områdene blir synlig tynne i utseende. I de fleste tilfeller er CEA tilstede ved fødselen og kan påvises i valpene så unge som fem til åtte uker gamle.
CEA har en moderat ‘alvorlighetsgrad’. Selv om det ikke er en dødelig sykdom, kan nedsatt syn redusere livskvaliteten for både deg og hunden din.

Prcd er progressiv degenerasjon av fotoreseptorene (stenger og kjegler) i hundens øye forårsaker degenerative slitasje på netthinnen, fører til blindhet. Prcd er en sen debut form for PRA, men det er variasjon i debutalder mellom de mange rasene det angår. Variasjon i tiden av utbruddet skyldes en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Les mer om øyesykdommer på hund her.

MDR1 (multidrug resistance mutation 1): Australian Shepherds, sammen med flere andre collie-type raser, kan bære en genetisk mutasjon som gjør dem følsomme for visse stoffer. Bruk av disse stoffene kan forårsake alvorlig nevrologisk sykdom eller død.

HSF4 (HC) – Katarakt er den mest vanlige arvelige øyesykdommen hos Australian Shepherd. Den kan oppstå av andre årsaker som for eksempel andre sykdommer, skader og lignende. Dette er ikke vanlig og man skal ikke gå ut ifra at dette er grunnen for katarakten, uten klare bevis. Arvelig katarakt er bilateralt, som betyr at den opptrer i begge øyne, men trenger ikke utvikles likt på begge øyne. Hvis katarakt er påvist i det ene øyet, er det klokt å øyelyse igjen om 6 – 12 mnd for å se om det andre øyet også utvikler katarakt. Katarakt utvikler seg og starter som en liten ugjennomsiktighet, avanserer, noen ganger så langt som til å formørke hele linsen og reduserer synet så mye at de kun kan skjelne så vidt mellom lyst og mørkt. Katarakt påfører ikke hunden noe smerte og utvikler seg vanligvis så sakte, at hunden tilpasser seg det stadig sviktende synet. Hos aussien opptrer katarakten så godt som aldri hos unge valper. Affiserte dyr viser sjelden tegn før 1,5 til 3 års alderen, men kan også utvikle katarakt så sent som i 7-8 års alderen. Fordi det er så stor spredning i når sykdommen oppstår er den ekstremt vanskelig å forutse, eller utrydde. Katarakten klassifiseres ut ifra hvor i linsen den først utvikles. Linsen er rund, sett for eller bakfra, tykkest i midten og smalner mot kanten. Fronten benevnes som «anterior», bakdelen er «posterior», innsiden er «nucleus», utsiden er «cortex» og den ytterste (runde) kanten er «equador». Senter av linsen er «polar området». Hvis en hund har posterior polar cortical (ytre) katarakt, utvikles denne fra baksiden av senteret i det ytterste laget. Det er her den største andelen av katarakt hos Aussien starter. Katarakten ser ut til å nedarve dominant, med ufullstendig gjennomtrenging, som betyr at ikke alle hunder med mutasjonen utvikler katarakt. Det er også ekstremt variabelt når den oppstår. Det er også mulig at affiserte dyr, ikke blir oppdaget fordi de dør, eller eieren slutter å øyelyse før katarakten utvikles.